En tjueårsdag i bilder
Klokken 00:02. Inn i mitt 20 år.
Klokken 09:30. Pakke fra Anna som befinner seg i India.
Klokken 09:45. Lest igjennom drinkboka fra bestis.
Klokken 10:47. Arme riddere til frokost med Once Upon A Time på tv.
Klokken 13:14. Strikking og p-max.
Klokken 14:19. Morgenkåpe og Downton Abbey. Fine sms’er.
Klokken 16:26. Sløyfe i håret og kjole med tyll. Klar for middag med familien.
Klokken 16:53. Solnedgang i bilen på vei til utemiddag.
Klokken 17:37. Middag. Mye middag.
Klokken 19:48. Et diamantsmykke til odel og eie.
Klokken 20:05. Blar sakte gjennom strikkeboka jeg fikk av tre bra gutter i går.
Klokken 21:15. Spiser voksensjokolade som jeg fikk av mormor.
Klokken 21:58. Sliten, men fornøyd. Og med et nytt fint et rundt halsen.
Klokken 23:30. Seng igjen. Snart 20 år og en dag.
Innsirkling
Ups
Om å ligge i fosterstilling
Det skremte henne at det var så lite som skulle til for å endre humøret hennes helt. Alt kunne være helt okei. Hun kunne tro at dagen var perfekt. Hun hadde gjort alt hun burde gjøre, i alle fall de tingene hun hadde satt seg mål om å få gjort. Endelig en god dag. Endelig. Men så endret alt seg. På et brøkdel av et sekund var hodet fylt med destruktive, vonde tanker. Alt endret seg. Og så var alt ødelagt. Alle de positive tankene som for få sekunder hadde vært dominante lå nå som et vagt minne som hun ikke greide å sette ord på. Det var alt for mange av disse dagene. Dagene som var fylt med angst. Angst om fremtiden. Om gårsdagen, om øyeblikket, om alt man noen sinne kunne frustrere seg over. Alt lå der. Og det forsvant ikke. Hun la seg for 56 natt på rad i fosterstilling og gråt seg selv i søvn.
































